Snøklokkene er kommet og våren er endelig skikkelig i gang! I går var vi en tur på Årsvoll. Hele familien var samlet i ruinene til den gamle smia, rett ved siden av Årsvolltunet (hvor mor og far bor). Far hadde tent opp et ildsted, og vi kokte både pølser og egg. Ungene plukket blomster og "diamanter" (hvite steiner), mens vi voksne koste oss i sola med både prat og lek (fotball, minigolf og hesteskokasting). En perfekt dag! ....på langfredag.
Ja, for det som min datter kaller for "den tristeste dagen i mitt liv" tar oss inn i en virkelighet hvor Jesus utfordres av Guds vilje og opplevelsen av å bli forlatt av Gud.
Jeg har selv hatt store problemer med å akseptere "Guds vilje" som misjon og to utganger av livet. Om ikke disse spørsmålene gjorde til at jeg følte meg forlatt, kunne de fått meg til å forlate...
Jeg velger å tolke Bibelen slik at den passer til en virkelighetsforståelse som jeg klarer å forholde meg til, og akseptere. Er det ikke det vi alle gjør? Tolker og beskriver Gud, slik at vi klarer å forholde oss til troen. Dersom vi får problemer med å forene livet, slik vi opplever det, med troen, tar vi enten pause eller kutter den ut?
På langfredag lar jeg meg utfordre på om Gud har en egen vilje, og om denne kan stride mot min egen. Om jeg ender opp med at Gud har en egen vilje, og at den er ubehagelig for meg, er spørsmålet hvordan jeg forholder meg til det og hvilke konsekvenser dette får for min tro og mitt liv?
Jeg tror at jeg finner Guds vilje i Bibelen. Bibelen er slik jeg oppfatter det Guds ord til meg og mitt liv... og selvsagt mer enn det! Ordene er mottatt av enkle mennesker og i en kulturell kontekst som ikke ligner Ålgård i 2006, og det er en utfordring å finne ut av hvordan en ønsker å forholde seg til dette.
Men mine bønner, min bibellesning og mitt liv i møte med andre preges av hvordan jeg forholder meg til dette.
Selvom jeg har stor tro på at mennesker tar gode valg for seg selv og sine omgivelser, har jeg likevel en mistillit til at vi ser alle konsekvensene av våre valg. Mange av våre valg er såkalte "her-og-nå" - valg. De tjener oss og våre nærmeste i en tidsbegrenset periode. En tar ikke hensyn til hvilke konsekvenser de kan ha for fremtiden, samfunnsutvikling m.m.
En ting er at fildeling og nedlasting av de siste populære lovsangene kan tjene lovsangstjenesten i menigheten. Men på sikt kan den skade bransjen.
Nja, er det ikke bare slik at musikkbransjen er i endring? Vi finner nok en måte å forholde oss til dette på som tjener hvem? I Bibelen sies det lite om fildeling. Det står bare at en ikke skal stjele...
Jeg tror at vår tid preges av menneskers overdrevne tro på egen evne til å gjøre rett og godt. Vi lever i en tid med liten evne til å ta innover oss at vi har ansvar for andres nød. Vi er fremdeles flinke til å tre posen nedover ansiktet til den vi ønsker å skyte. Så lenge vi slipper å måtte forholde oss til dem som må ta konsekvensene av våre valg, er det greit det vi gjør. I Bibelen sies det lite om rusbehandling, regulering av prostitusjonsvirksomhet eller om hvordan vi skal fordele eller må ta ansvar for hvordan godene fordeles i denne verden.
Jeg ønsker å ha tillit til Bibelen og det den forteller meg om troen og livet. Om dette gjør meg mer hellig, tviler jeg på. Min frelse kan jeg uansett ikke gjøre noe med. I efes 2.8 står det at frelsen er en gave, og at mine egne gjerninger ikke har noen betydning. Frelsen fikk vi fordi Jesus valgte riktig! Men nå lever vi i en annen tid.
Selvbestemmelse eller autonomi? Paternalisme? Ingen tvil om hva vi verdsetter høyest i vår tid. Men jeg tror det finnes en bakside også om vi rendyrker denne tilsynelatende riktige og også mest behagelige verdien.
Hadde Jesus levd idag, hadde han kanskje valgt å reise hjem?
Et tema for bloggen vil måtte komme til å bli "forsakelse". Men i redsel for å bli en skikkelig mørke-mann, tror jeg at jeg drøyer den....... litt.
Nå er det vår...
4 kommentarer:
Høres ut som en fin langfredag!
Jeg hadde også Jesus og korset i bakhodet. I dag fikk jeg satt meg ned og spilt litt påskesanger; det var godt. Og før jeg la meg i går kveld ba jeg en takkebønn: "Jesus, tankene på langfredag og betydningen av det er veldig kjente, sånn at de nesten ikke gjør inntrykk lenger.Men det du gjorde gjør inntrykk. Takk for at din kjærlighet til meg fikk deg til å gå gjennom langfredag. Takk for tryggheten på at jeg hører til hos deg."
Begge deler er sant for meg, både at jeg lever sånn oppi tro & teologi når jeg er prest at jeg kan bli sløv av det - og at det fortsatt betyr masse for meg. Sov godt fram til lille venn hylte ut i ett-tida, tett i nesen.
Jeg tror at i hvilken grad vi stoler på Bibelen avhenger av hva Gud har tenkt med den. Det er ikke nødvendigvis det samme som vi selv tenker. Det kan være greit med enkle løsninger, en pakke med sannheter, men det andre, som du vet så godt om fins der også, kultur og menneskelighet. Ikke rart vi ender opp med å tenke litt dobbelt på den ene og den andre måten.
Jeg kjenner også at det jeg tenker om Bibelen kan utfordre livet mitt med Gud. Men noe av det jeg synes har vært bra er at til tross for mange kritiske spørsmål i hodet og revisjoner av hva jeg tror på, så er Gud like virkelig og viktig for meg som alltid, selv om jeg også altså opplever meg selv som litt mer selvstendig og friere i forhold til det bibelske.
En dom tror jeg fortsatt på, tror jeg, selv om jeg har spørsmål til den også og håper så mange som mulig blir frelst, både via misjon og Guds nåde mot dem som aldri rekker å høre. Store spørsmål.
Neimen ikke enkelt, nei! Og Jesus var vel heller aldri forutsigbar. Hm...
Og hva sier du om Asfaltevangeliet?
Asfaltevangeliet har jeg ikke lest. Hva tenker du?
Legg inn en kommentar